Yrke: Grafiker – Lag ditt avtrykk i billedkunsten
En god grafiker innehar en kombinasjon av kunstnerisk nysgjerrighet og tekniske ferdigheter. Grafikk som kunstform har aner tilbake til oldtidens Mesopotamia, og tidlig tresnitt dukket opp på 700- til 800-tallet i Kina. Den europeiske tradisjonen innenfor grafikken starter med tresnitt på 1300- og 1400-tallet. Spesielt under renessansen begynner grafikken å bli en selvstendig kunstform: Nye teknikker som kobberstikk, radering og senere litografi og serigrafi blir oppfunnet og perfeksjonert og kunstnere begynner å nummerere og signerer trykkene sine.
Dagens grafiker kan velge å spesialisere seg i enkelt-teknikker, jobbe bredt i flere teknikker eller utvide fagfeltet med nye metoder som bygger på de gamle. Grafikk kan være en utstyrskrevende kunstform, men det moderne feltet er ofte opptatt av enkle metoder som kan brukes på atelieret, f.eks kan du komme langt med hjemmelagde trykkpresser – og når du har behov for større trykkpresser kan du leie deg inn på et profesjonelt verksted som f.eks Fellesverkstedet i Oslo.
Hva gjør en grafiker?
En grafiker tegner, etser, skjærer eller graverer et motiv på en plate eller en duk. Platene kan være av tre (tresnitt), kobber (kobberstikk), linoleum, eller hvilket som helst materiale som er flatt og kan merkes med kniv, kjemikalier eller koldnål. Andre former for grafikk er litografi og serigrafi. I litografi tegner du motivet med fettstift på en plate av kalkstein eller metall som deretter fuktes med vann før papiret presses mot steinen og motivet. Serigrafi er en form for grafikk hvor du tegner eller overfører et fotografi på en finmasket duk som er strukket over en treramme og presser malingen gjennom duken, denne teknikken kalles ofte silketrykk. Silketrykk kan brukes på mange flere overflater enn papir: Porselen, metall, glass, treplater, tekstiler, t-skjorter og tote-bags.
Som alle andre kunstnere utvikler grafikere sin egen stil og måte å jobbe på. Noen jobber kun med tresnitt, andre med silketrykk – og noen liker å variere og eksperimentere. Arbeidsflyten kan være alt fra å skjære direkte i en treplate uten noen klar idé om hvordan kunstverket skal bli til slutt – til nøye planlegging og skisser, digitalt forarbeide i Photoshop eller Illustrator og separering av farger for silketrykk. Grafikere kan også, etter å ha sanket noen år med erfaring, jobbe for andre kunstnere som ikke har den tekniske kunnskapen som trengs for å lage gode trykk.
Utdanning og ferdigheter
Når du starter utdanningsløpet for å bli grafiker trenger du først å lære grunnferdighetene som er felles for alle kunstformene; tegneferdigheter, komposisjon, fargelære og materiallære er grunnsteinene, men du trenger også å lære hvordan du kan utvikle og utforske idéer og konsept fram til idéen er klar for å utføres på plate eller duk. Til slutt må du begynne å utforske de forskjellige teknikkene innenfor det grafiske fagområdet: På Kunstskolen i Kragerø har vi hvert år grafikk-kurs hvor vi jobber med tresnitt, linotrykk, koldnål, kollografi eller silketrykk. Undervisningen er ofte avhengig av hvilke gjestelærere vi inviterer inn – hver lærer har sin unike tilnærming til faget og ofte en favoritt-teknikk. Etter endt utdanning på Kragerø Kunstskole ser vi at studentene våre ofte søker seg videre til kunsthøyskoler og universitet som har egne avdelinger med grafikkverksted. KHiO er et godt eksempel: Her har de store verksteder med trykkpresser, serigrafi osv. Tiden på Kragerø Kunstskole er viktig for å lage en stor portefølje slik at du kan komme høyt blant søkerne og kvalifisere til inntak til kunsthøyskolene.
Arbeidsområder og bransjer
Grafikere er som regel selvstendig næringsdrivende billedkunstnere som jobber på sitt eget atelier eller på et fellesverksted. Arbeidshverdagen er variert – noen dager får du lov til å «være i flyten» på atelieret, andre dager søker du på utstillingsplass eller prosjektmidler og noen dager jobber du med å sette opp en utstilling eller kunst i offentlig rom.
Avhengig av kompetansen og/eller utstyrsparken til den enkelte grafikeren kan du også jobbe som freelancer for andre kunstnere. Grafikk er en teknisk krevende disiplin: Det krever lang erfaring for å få til det perfekte trykket og etter mange år som profesjonell grafiker har du utviklet et kunnskapsnivå som gjør at du kan bli en ressurs for andre kunstnere som ikke har kommet like langt enda.
I tillegg til selvstendig kunstnerisk arbeid er grafikk som prosess også populært innenfor grafisk design, som nå mer og mer bruker de gamle teknikkene for å skille seg ut. Små designbyrå bruker nå gamle brevpresser, tresnitt og Riso-trykk og trykker små serier med plakater, kort eller invitasjoner for hånd til kundene som krever den beste kvaliteten på trykksakene sine.
Kompetansen til en grafiker kan selvfølgelig også brukes i undervisning: Grafikken er fremdeles et fagfelt i utvikling og med stor slagkraft som unge kunstnere tar til seg og skaper ny kunst med. Det er alltid behov for fast- eller gjestelærere ved de forskjellige kunstskolene og de unge grafikerne er ofte ettertraktede siden de er i fronten av samtidskunsten.
Hvordan bli grafiker?
De fleste billedkunstnere starter karrierene sine på en av kunstskolene og tar deretter en bachelor eller master på kunsthøyskole eller universitet. Grafikere er ikke et unntak: I tillegg til den kunstneriske nysgjerrigheten er det viktig å lære seg teknikk, og dette er hovednøkkelen til å bli en god grafiker. Riktig bruk av forskjellige trykkpresser, fotoemulsjon, syrer og et utall av forskjellige verktøy og teknikker som er perfeksjonert gjennom århundrer er ikke noe du enkelt lærer på YouTube: Det er kun gjennom undervisning av kompetente lærere og egen erfaring med de forskjellige teknikkene at du får full kontroll på grafikken. Gjennom eksperimentering og øvelser på kunstskolen og konstruktiv veiledning og kritikk bygger du opp en sterk portefølje og et eget uttrykk. Denne porteføljen er viktig: Kunsthøyskolene og universitetene har stor innsøkning og få studieplasser – du må ha en sterk og variert produksjon for å bevise at du fortjener en plass.
Muligheter etter utdanning
Etter endt utdanning begynner jobben med å bygge opp et verksted. Avhengig av hvilken teknikk hver enkelt grafiker velger å jobbe med, kan dette ta noen uker til flere år. En grafikers atelier kan være dominert av en fin gammel trykkpresse som troner midt på gulvet med hyller fulle av valser og trykksverte – eller en Mac, et vakumbord, belysningslampe og en silketrykk-karusell: Alle atelier er forskjellige og alle grafikere setter sitt unike merke innenfor kunsten.
Ved Kragerø Kunstskole får du et grunnlag som gjør det mulig å utforske disse retningene. Her lærer du å tenke visuelt, eksperimentere med uttrykk og bruke digitale verktøy som en naturlig del av den skapende prosessen. Mange tidligere studenter har gått videre til grafikkstudier – og flere har bygget karrierer i kreative bransjer både i Norge og internasjonalt.Hvis du drømmer om en karriere som grafiker kan Kragerø Kunstskole være første skritt på veien. Har du spørsmål rundt fagene vi tilbyr på skolen? Eller ønsker du å studere ved Kragerø Kunstskole? Ta kontakt, vi hjelper deg.